15.12.15

Angst

Du hører at stemmen din er der et sted, men det er som at den ikke tilhører deg. Som at den tilhører noen andre, noen som er langt borte. Stemmen virker fremmed, den formidler ord du ikke kjenner til. Det nytter ikke å rope, det er ingen som hører deg.

Du ser i speilet at det fremdeles er deg, men ansiktet ditt virker annerledes, forvrengt. Du viker unna ditt eget blikk. Du kan ikke stirre for lenge, da er det som at ansiktet flyter vekk. At konturene forsvinner, går i oppløsning. Du må ikke stirre for lenge, da kommer du bare til å bli redd. Og det hadde jo tatt seg ut, om du stod der og ble redd for deg selv.

Kroppen din føles altfor trang, som at det ikke er plass. Den kan umulig klare å romme alt dette, alt det andre som er til overs. Det er vanskelig å puste. Du glemmer hvordan man skal puste normalt. Det er sikkert ikke sunt å ikke få puste.

Du ser rundt deg, og du vet at du har vært her før. Omgivelsene ser kjent ut, bare at nå virker det mye mindre, trangere, innestengt. Er det fordi du var her som liten? Alt virker jo så mye større når man er liten. Alltid så rart å komme tilbake til det samme stedet i voksen alder - se, så lite det egentlig er her. Da du var liten, kunne du gjemme deg på det stedet bare du visste om. Det stedet som bare var ditt.

Du kan ikke gjemme deg nå lenger. Du er voksen nå. Skal klare deg selv. Du kan ikke søke tilflukt på det hemmelige stedet nå, vet du. Alle vil se deg uansett. Ikke at de nødvendigvis vil gjøre noe med det, det kan godt være at de bare står der og ser på deg. Kanskje de til og med ler av deg. Du er ganske sikker på at du hører noen som ler, i hvert fall.

Patetiske, lille menneske. Står du der og gråter du, da. Får du ikke puste? Du fikser ikke dét en gang? Står du der og synes synd på deg selv? Har du ingen verdighet?

Ja, du vet at du har vært her før - akkurat her, på dette stedet. Men det er som at noe har endret seg for hver gang. Det var kanskje rent og fint her før i tiden, men nå er det skitnet til. Det kan aldri bli det samme, du har sett for mye. Og litt lenger borte, innerst i kroken, ser du det:

Noen har ødelagt gjemmestedet ditt.

























Foto: Drea Karlsen.
hits

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Blogglistenhits
Bloggurat